Helse- og miljøskadelige kjemikalier
Vi har testet kolleksjonen hos Eurofins Analycen Tekstil i Lindkjøping. Resultatet på prøvene var at våre klær ikke inneholder formaldehyd, som kan være både allergi- og kreftfremkallende.
Fra NRK Puls:
Barn rammes av kjemiske stoffer. Barna våre er sårbare for all hverdagsforurensningen i sengetøy, klær, sjampoer, og i maten vi serverer dem. Lav kroppsvekt, høyt opptak.
Les mer på NRK Puls: http://www.nrk.no/programmer/tv/puls/3092853.html
FLERE TESTER:
VANNOPPTAK OG FUKTABSORPSJON HOS SIFO: Testen viser at Lillebatøy tar opp mer vann og har en høyere fuktabsorpsjon enn vanlig bomullskvalitet. 76,5 % kontra 52,6 %.
SOLBESTKYTTENDE: Vi har testet klærne for UV-beskyttelse. Klærne med 60 % bambus og 40 % bomull er testet til UV-beskyttelsesfaktor 15 hos Swerea IVS i Sverige. Klær som inneholder 60 % soya og 40 % bomull er testet til UV-beskyttelse på 50+. Dessverre gikk denne fabrikken konkurs under finanskrisen, slik at vi i dag fører blandingen 60 % bambus og 40 % bomull. Vi har noen få soyaprodukter igjen i vår nettbutikk.
TUNGMETALLER: Vi har også testet klærne for kvikksølv (meget giftig ved innånding og hudkontakt), kadmium (giftig og kreftfremkallende), PCB (miljøfarlig), flalater (har i dyreforsøk ført til skader på lever, nyrer og sentralnervesystem) hos Eurofins, Tyskland og de inneholder ingen spor av dette.
DIMETYLFUMARAT (DMFu): Det er ikke påvist dimetylfumarat i våre klær (Eurofins juli 2012). Det benyttes for å hindre sopp- og muggvekst i møbler og andre produkter under transport og lagring. Kontakt med stoffet kan gi omfattende eksem, og smertefull hudreaksjon med kløe og rødmende, væskende hevelser. Stoffet er funnet i tekstiler og varer av lær eller kunstlær. Stoffet finnes sannsynligvis også i andre produkter. I 2009 innførte Norge et forbud mot å bruke dette stoffet i forbrukerprodukter. DMFu er forbudt å bruke i alle EU/EØS-land.
AZOFARGESTOFFER: Lilleba overholder kravene for tekstiler i helhold til Svanemerket når det gjelder azofargestoffer (Eurofins juli 2012). Disse fargestoffene kan brytes ned til arylaminer, dels i kroppen og dels rent kjemisk. Noen arylaminer er vist å være kreftfremkallende, et velkjent eksempel er bensidin. Imidlertid er flere azofargestoffer ikke basert på kreftfremkallende arylaminer. Arylaminer kan også gi hudallergi, irritere øynene, være giftige/meget giftige ved innånding og svelging eller ved hudkontakt. Azofargestoffer benyttes hovedsakelig til farging av ull, men også i noen grad til farging av andre tekstiltyper. (ref. Folkehelseinstituttet).