Lilleba-kolleksjon krydret med poesi

Har du lagt merke til at mange av Lilleba sine plagg er krydret med sitater? De fleste av dem er hentet fra Arne Garborg sin rike diktning. Poeten fra Jæren gir plaggene til Stavanger-baserte Lilleba en tilleggsdimensjon og særpreg.

“Å nipp og nappe, og tripp og trappe”

Baby 2018/19

Sitatene som fronter baby- og barnekolleksjonene er hentet fra Arne Garborgs dikt “Killingdans”. Har du sett killinger om våren, skjønner du inspirasjonen. Og unger er like yrende glade og ville som killinger. Her er første vers:

Aa hipp og hoppe,
og tipp og toppe
paa denne dag;
aa nipp og nappe
og tripp og trappe
i slikt eit lag.
Og det er Kjæl-i-Sol,
og det er Spel-i-Sol,
og det er Titr-i-Lid,
og det er Glitr-i-Lid,
og det er Kjæte
og Lurvelæte
ein Solskinsdag.

“Kjolar av måneflor hev dei på”

Dame 2018/19

Strofen som fronter damekolleksjonen er hentet fra diktet “Maaneskinsmøyane” fra Haugtussa av Arne Garborg. Det er noe uendelig vakkert i ordene “kjolar av måneflor”. Det er så mykt og fint at vi ikke kan tenke oss en bedre beskrivelse av hvoran nattkjolene til Lilleba kan oppleves. Her er et lite utdrag fra diktet:

“Stirande inn i den sylvblaa Glans
Veslemøy stend utan Hugs og Sans;
daa ser ho med ein Gong Møyar,
kvite Møyar som gjeng i Dans.

Kvite Møyar som gjeng i Ring;
stille sviv dei i Stìg og Sving.
Det er som ein Dans i Draumar
til Takt av stilslegt Sylvklokke-kling.

Bygde er dei av Lufti blaa;
Kjolar av Maaneflor hev dei paa,
sauma med Stjerneglitter,
løynande lett dei Barmar smaa’.”

 

“Og gjenom all den milde dag, det mjuke, salte havsens drag”

Herremann 2019/19

Herremann-kolleksjonen har også fått et Garborg-sitat. Dette er hentet fra diktet “Vaardag”. Ta deg tid til å nyte det i sin helhet. Mindfullness på høyt nivå.

Vaardag

Aa nei, for Himil rein og klaar!

Aa sæle meg, no er det Vaar!
No spelar Liv um Land og Strand;
aa sæle meg, at upp eg vann!
Aa nei, for Dag vaar Herre gav!
So skirt um Fjell, so svalt i Hav!
So linn ei Luft, so høgt um Haug!
Og dette sæle Solskinslaug!
Aa nei, eg høyrer Lerka slaa
upp under bleike Himilblaa;
mot Kvelv ho stig med Songen sin;
snart naar ho visst i Himlen inn.
Sjaa Maaken ror fraa klaare Nut
i stille Tak mot Have ut;
og Fugl det kvitrar, kved og syng
i Tun og Tre, i Lund og Lyng.
Og aa, som Soli lognar trygg
som Varmeflaum um Barm og Rygg!
Og gjenom all den milde Dag,
det mjuke, salte Havsens Drag!
Det brydder Straa, det sveller Knupp,
og Sevja stig i Trée upp;
ein Daam det vaknar søt og tung . . .
Aa sæle meg som er so ung!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.